Kyanqin mi moteceq aydqan lurj, mievnuyn e duq dranic kendani durs cheq ga-Oskar Uayld

Mi verabereq kyanqin Aydqan Lurj,vorovhetev duq dranic mievnuyn e voxj durs cheq ga. Ayspes e bnoroshel kyanqi ev mardu poxhaaberutyunn Oskar Uayldn.

Oskar Uayldn grogh, dramaturg yev graknnadat e (hoktemberi 16, 1854t., Dublin — noyemberi 30, 1900t. Pariz). 1864–71 tvakannerin  sovorel e Portori tagavorakan dprotsum, 1871–74-in՝ Dublini Triniti kvolejum: 1874t. teghap vokhvel e London: 1879t. avartel e Oksfordi hamalsarany: 1881 t. hratarakel e «Banasteghtsutyunner» arrajin zhoghovatsun: 1882t. shrjagayel e AMN-um, handes yekel geghagitutyan veraberyal dasakhosutyunnerov, hratarakel khrrovararakan tramadrutyunner artahaytogh «Havat kam nihilistner» (1882 t.) melodraman yev «Paduayi dksuhin» (1883 t.) chapatso voghbergutyuny. Veradarrnalov London՝ ashkhataktsel e terterin yev amsagrerin. 1887-89 t.. khmbagrel e «Kanants ashkharh» amsagiry. Uayldy 1895t. datapartvel e 2 tarva bantarkutyan. Groghi hogekan ynkchvatsutyunn u tarrapankn artatsvolvel yen «RRedingyan banti ballady» (1897t.) poyemum yev hetmahu luys tesats “De profundis” («Andundits», 1905t.) namak-khostovanutyan mej. Bantits azatveluts heto teghapvokhvel e Pariz yev minchev mahn aprel Sebastian Melmot anvamb.
Uayldy bazmazhanr (banasteghtsutyunner, patmvatskner, hekiatner, vep, dramaner, tesakan-knnadatakan hodvatsner) grogh e:
1887t. tpagrats «Kentrvili urvakany», «Lord Artur Sevili hantsagortsutyuny», «Mistr N-i dimankary», «Milionater bnordy» patmvatsknerum tsaghrel e grrehik irakanutyunn u kaghakakrtutyuny: «Dorian Greyi dimankary» (1890t.) vepum heghinaki gaghaparneri kroghy lord Henri Uotonn e, vori kartsikov «kyanki npataky mardu eutyan batsahaytumn e u inknartahaytumy»: Hetevelov «chari geghagitutyan» pilisopayutyany՝ vepi glkhavor herosy՝ Dorian Greyy, antesum e baroyakanutyan bolor kanonnery: Mnalov artak’napes geghetsik u hmayich՝ na apakanvum e hogepes: Uayldi «Yerjanik arkayazny», «Yesaser hskan», «Vardy yev sokhaky» (bolory՝ 1888t.), «Nrrnakare tuny», «Dzknorsy yev ir hogin», «Astghayin tghan», «Yeritasard tagavory» (bolory՝ 1891t.) hekiatneri herosnery sirov, gtasrtutyamb yev inknazohaberutyamb haghtum yen charin: Uayldi dramaturgian zargatsel e 2 ughghutyamb՝ voghbergutyunner yev ashkharhik katakergutyunner: «Salome» (skzbum grel e franseren, 1893t.) yev «Florentakan voghbergutyun» (1895t., anavart) voghbergutyunnerum pvordzel e veratsnel mets krkeri u zgatsmunkneri teman: «Ledi Uindermiri hovhary» (1892t.), «Kiny, vorn arzhani cher ushadrutyan» (1895t.) katakergutyunnerum groghy tsaghrel e keghts barepashtutyunn u strkamtutyuny: Sotsial-knnadatakan motivnern aveli tsaytun yen drsevorvel nra «Vorkan karevor e lurj linel» (1895t.) yev «Idealakan amusiny» (1895t.) piyesnerum: Uayldi geghagitakan, tesakan yev knnadatakan hayatsknern artahaytvel yen «Mtahghatsumner» (1891-95t.) hodvatsneri zhoghovatsuum. Na teyev «arvestn arvesti hamar» ankumayin gaghaparakhosutyan hetevordnerits er, sakayn nra geghapashtutyunn ughghvats er kaghkeni u nyutapasht hasarakutyan dem. Yst nra՝ geghets’iky «bats’ardzak chshmartutyun» e, isk kyanki miak imastn arvestn e. Uayldn uner sotsialakan anardarutyunneri veraberyal ir hamozumy, yst vori՝ «aghkat mardik chpetk e hashtven irents goyutyan zarhureli paymanneri het». «Mardu hogin sotsializmi zhamanak» (1891t.) ashkhatutyan mej yndgtsel e sotsializmi arravelutyunnery: 1878t-in «Rravenna» poyemi hamar Uayldn arzhanats’el e Oksfordi «Nyudigeyt» mrtsanakin. Nra piyesnery bemadrvel yen ashkharhi shat yerkyrnerum, steghtsagortsutyunneri himan vra nkarahanvel yen gegharvestakan yev multiplikatsion kinonkarner: «Salome» voghbergutyan himan vra Rrikhard Shtrausy grel e hamanun operan (1905t.). Uayldi steghtsagortsutyunnery hayeren targmanel yen Misak Metsarentsy, Vahan Teryany, Karen Mikayelyany, Artashes Karinyany yev urishner:

 

(Visited 70 times, 1 visits today)